Og det skjedde i de dager at hver mannsperson med respekt for seg selv hadde investert i store kokeplater, 30-liters kjeler, malt, humle, sukker og gjær og dunker med gjærlås, hevert, flasker og alt som skal til for å gjøre en hver kjeller eller garasje til et mikrobryggeri.
Som fremmedkulturell i Trøndelag har jeg etter hvert forstått at hver gård bør ha sitt øl. Her tar man Frostatingsloven på alvor, må vite. Og det er jo egentlig en fordel for en ølglad mann som ikke gidder å brygge sjøl. Jeg er også helt for at menn finner sine hobbyer eller “diller”, og engasjerer seg på nerdenivå i noe. At de ferdige dråpene koster over 200 kroner literen over disk, er en annen sak. Slike priser gjør at man kanskje ikke får testet et så bredt utvalg som man ønsker. Ikke desto mindre er juleølhyllene på polet nesten helt tomme når jula kommer. Det må vel bety at øl er godt, det er kultur, kanskje til og med status, og ikke minst - at folk har kjøpekraft.
Brønnøy kommune hadde helt utpå 90-tallet forbud mot omsetning av øl i vanlig butikk - man måtte på ølutsalget for å kjøpe øl! Og det var faktisk en fordel for forbrukeren på en måte: Utvalget. Det var mye breiere enn det du finner på en vanlig SPAR-butikk i dag. Så i flere år prøvde jeg å kjøpe så mange ulike typer juleøl som budsjettet tillot, og teste ut de ulike sammen med en svirebror eller annen kumpan.
Det gikk vel som du sikkert tror. Man starter ut med skjema for skum og lukt og farge og smak og fylde, og går høyt ut på raffinementsskalaen. Før kvelden er omme, spiller man luftgitar til Holy Diver og har svetteringer under armene, schnøvler og raller og ler av alt. Det er jo ikke som på vinsmaking, at man skal spytte ut igjen. Schkulle tatt sheg ut! Skjemaene er kun leselige 7 rader nedover arket. Alt etter det framstår som om en bakfull edderkopp hadde tråkket i blekk og sjanglet over arket. Konkhluschonen frr man hleggr sheg er at “hhhhjuleøllet var bescht. Bescht, ikkhe beschkt!”
Nuvel. Det med å kjøpe inn et godt utvalg øl har jeg uansett fortsatt med, men de store testekveldene har blitt færre med årene. Det har faktisk nesten blitt med juleølet som med julekakene - de siste blir drukket rundt sankthans, eller kanskje enda seinere - jeg har nettopp tømt den siste av to Nøgne Øs “Underlig Jul” fra i fjor, faktisk.
Kan det være - uten at jeg skal gjøre alkoholkonsum til noe viktig, eller et premiss for vellykket sosialt samvær - at man kanskje skulle prioritert hyggekvelder med venner høyere? Jeg innser at familiesettingen sannsynligvis forhindrer ølsmakeskjema med flere enn 5 rader - og jeg har kjenninger som har et besøksopplegg i romjula som er strammere enn legevisitten i et epidemiområde, med absolutt ingen kvelder bare til seg sjøl og sine aller nærmeste. Men noen ganger skulle jeg ønske at man møttes, lot hemninger fare, snurret noen vinylplater og diskuterte om Coverdale eller Gillan var den beste vokalisten, og at man delte ut poeng for skum og fylde, fuktet strupene og hjalp bønder i landet med å overholde Frostatingsloven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar