Og det skjedde i de midtre oktoberdager at hele landets aviser fyltes med annonser for høstens julebord. Selskapslivets næringsaktører falbød matorgier akkompagnert med sviskesangere og danseband så folkelige at deres plastikktoner glir gjennom ørene på gjestene like ubesværet som den akevittmarinerte ribbesvoren avbildet i annonsene ville gli ned strupene. Og aktørene - restauranter, hotell, cateringselskap, hurtigruten og ski resorts, for å nevne noen - må nesten gjøre seg lekre. For dem som for gjestene kan det komme en bakrus - men omvendt proporsjonalt med antall gjester, da.
Jeg hørte en gang om en som hadde vært på 14 - fjorten - julebord før han var kommet halvveis ut i desember. Til dags dato forstår jeg ikke noe av det. Man har som regel bare én arbeidsgiver. Hvis man da går på julebordet for sin bedrift, og deretter på sin partners, blir det til sammen to. Fjorten??? Hvor mange ganger kan man spise ribbe-pinnekjøtt-lutefisk før noe av stasen ved det svinner? Kan man bli en svor-kjenner? “Nei, denne hadde trengt 23 sekunder til under grillen på 217 grader”. “Dette er - gomle, knase - en fjorårsråne, slaktevekt - mumse, krønsj - 74 kilo”. Og hvordan skal man toppe de 14 julebordsmiddagene når man til slutt kommer fram til 24. desember og skal kokkelere sjøl? “Neida, kjære, ikke noe forventningspress, det er den femtende ribbemiddagen på seks uker”.
Det er en hyggelig tanke at man tar seg en fest sammen med kolleger når høsten og førvinteren er på det mørkeste. Man trenger de avbrekkene man kan få. Men 14? Fjorten kvelder der arbeidsgiver blir litt overstadig og erklærer hvor schtolt han errh overrh arrhbeidsssschtokken sin, og da schnakker han ikke om litjkarn, præ hæ hæ hæ hæ, eller der en i arbeidsstokken skal løse en konflikt han har med arbeidsgiver når klokka har passert midnatt, eller der de yngste kvinnene på død og liv skal lære de litt eldre å danse macarena eller Gangnam Style eller det som er årets craze… og nå skal jeg ikke engang begynne å nevne andre ting som man vet kan skje. Nei, det må da være en lov eller kommunal vedtekt et sted som sier at julebord skal være noe spesielt, som man ikke skal overdose på - i arterienes navn, om ikke annet.
Jeg skal si noe om julemusikk ved en annen anledning. Men julebordmusikk, det kan virkelig være så ymse. Jeg har vært nær ved å gå 15 kilometer heim fra julebord på grunn av musikkvalget - og vi snakker her om en CD med en låt på repeat. Ellers er det utrolig hva man kan svelge med akevitt til, også det som innenfor det utvidede kulturbegrep kan kalles åndelig føde. Som julebordsmusikant sjøl skal jeg ikke kaste så veldig tunge steiner, av frykt for å knuse mitt eget hus - og jeg vil komme tilbake til dette.
Altså, etter 14 julebord i en og samme sesong må man da ha sett og hørt alt. Man må ha hørt alle varianter av takk-for-maten-taler. Man må ha sunget alle adekvate allsanger. Man må ha spist alle varianter tradisjonell julemat, og sannsynligvis alle utradisjonelle. Alle varianter av saltet, røkt, gravet kjøtt og fisk, betraktet alle mulige flørtekonstellasjoner og alle sentimentale betroelser som sikkert også er tradisjon - og ved minst én anledning bidratt til noe hoderysting eller et lite tsk tsk sjøl.
Og kanskje er det der jeg ville steilet mest, om jeg skulle få 14 julebordstilbud på en sesong: 14 sjanser til å dumme meg ut sosialt. Jeg har en egen Woody Allensk måte å kløne ting til på i sosiale settinger. Jeg skulle hilse på en vakker utvekslingselev fra Sør-Amerika en gang på videregående. Kassegitaren jeg nettopp hadde spilt på, skulle jeg sette opp mot veggen, og jeg skulle håndhilse litt belevent. Kassegitaren veltet på ei stålampe som igjen veltet inn i en veggseksjon, og jeg tror det igjen avstedkom mye kaos i nips og pynt i nevnte seksjon - jeg har egentlig prøvd å fortrenge hele greia, og turde ikke sette mine bein i det huset mer… for ikke å snakke om at jeg imponerte vel ingen som kul gitarspillende ungdom med casual handshake.
Så: 14 selskapelige anledninger på kort tid er russisk rulett med fullt kammer, slik jeg ser det. Jeg ville vært sosialt død etter to helger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar