Og det skjedde i de dager at familiene
skulle samles for å feire høytiden. Det var tiden da de Eldste i
familien ble hentet hjem for å spise ribbe og medisterkaker som var
hjemmestekte og ikke kom servert halvlunken i plastbegre fra et
institusjonskjøkken. Tiden da sære gammeltanter ble invitert. Tiden
da ordet familie fikk ny betydning. Tiden da blodsbånd var blodsbånd
uansett.
Julen 2013 var veldig spesiell for meg,
for det var den første julen jeg kunne «tilby» min sønn en
julefeiring med full familiejul. Det vil si huset fullt av folk, 11
til bords på julaften, leven og liv fra morgen til kveld. Hektisk,
stressende, kos og moro. Og det frister til gjentakelse!
Familiejul. Hva er nå det? For å
finne ut det må man kanskje først definere begrepet familie?
De som kjenner meg vet at jeg inntil
for 2,5 år siden besto av en familie på to. Det var meg og jr.
(Joda, jeg har litt større familie når man regner foreldre og bror,
men min lille familie? Det var meg og jr.) Den første julen jeg
skulle feire uten min sønn valgte jeg å reise bort. Dels for å
komme bort fra styret, men kanskje mest for å vise for omverdenen at
jr og jeg var en familie. Da han var borte, skulle jeg gjøre min
greie og jeg ville ikke få sympati-invitasjoner fordi jeg var alene.
Sært? Ja, kanskje, men for meg var det viktig. Dette ble etter hvert
en tradisjon for meg, jeg feiret jul eller nyttår i utlandet når
jeg ikke hadde jr hos meg.
De julene og nyttårshelgene jeg har
hatt jr har vært feiret på forskjellig vis. Vi har vært hos min
mor eller min bror, eller vi har hatt folk hos oss. Men vi har også
feiret julaften alene sammen, bare jeg og jr. Det har vært vår
familiejul. Inntil i fjor.
Min bedre halvdel skjønte i
førjulstiden i fjor at det var en spesiell greie for meg å skulle
ha så mange folk her, at jeg endelig kunne «gi» jr en slik jul.
Det er en av grunnene til at jeg giftet meg med ham. Han forstår.
Han lot meg gjøre det, og jeg vet at neste gang vi har barna hos oss
på julaften (jula 2015) får jeg gjøre det samme. Det er jeg veldig
takknemlig for, for mer enn gaver og ting ønsker jeg å gi min sønn
opplevelser og minner.
Ta vare på familien i jula. Skap den
familiejulen som er riktig for deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar