Og det skjedde i de dager at folk i et av landene i verden med høyest BMI, høyest vekt og flest livsstilssykdommer blant innbyggerne, bevæpnet seg med VISA-kort, halv skatt og handlevogner, og fylte disse som om en hungersnød nærmet seg, alt i kosens tegn - og litt i angst over at butikkene stenger to dager ekstra.
Nevner mat ordet julemat i en forsamling, trenger man ikke være redd for pinlig taushet en stund. Alle har sine tradisjoner. Særegenheter. Egne vrier. Ting som er fullstendig bannlyst, og ting som de bare må ha. Og slik har vel vi nordmenn alltid vært? Spist sære og rare ting? En kollega av meg framholder at han ikke er så overbegeistret for mat som anbefales ledsaget av sterkt og tungt krydret brennevin og øl - som lutefisk, rakfisk, gravlaks og annen mat som har oppstått enten som et resultat av gamle konserveringsprosesser eller av rene tilfeldigheter - eller at man rett og slett i nød har smakt på mat man (med god grunn) trodde forlengst var bedervet. Hvis man absolutt MÅ skylle mat ned med akevitt, er det et tegn på at det ikke burde vært ansett som menneskeføde i utgangspunktet, vil han hevde. For andre er det delikatesser - og en totalopplevelse av mat OG drikke hand i hand.
Jeg tilhører nok den siste kategorien. Og jeg skulle gjerne vært diplomat her, og sagt at her er det åpning for frie tolkninger, men dessverre - de som har sterkt avvikende meny fra min tar feil. Sånn er det med den saken. Noen ting står faste som fjell. Slik skal jula se ut matmessig:
Lille julaften - lutefisk. Med mandelpoteter, bacon, pepper og sennep. Hvis man skal ha erterstuing, skal den være gul. Brunost, duppe og sirup skal man ha på KLUBB (raspeballer). IKKE på fisk. Øl og akevitt til.
Julaften - Ribbe. Med poteter, gulrøtter, rødkål, rosenkål, svisker, stekte eplebåter, pyntetomater, brunsaus ispedd steikesjy. Egentlig kan jeg klare meg med dette, men mange vil ha medisterkaker, medisterpølse, sossisser og røkte pølser i tillegg. Jeg syns kjøttet må få spille hovedrollen. Ikke desto mindre er alt med når vi kokkelerer til jul. Av særegenheter nevnes paprikapotetgull! Det hører med! Fruen i huset har klart å argumentere inn en liten bolle makaroni i tillegg. Nevnte jeg at man trenger fryktelig svære tallerkener akkurat denne dagen? Mange drikker rødvin til, jeg syns øl og akevitt er godt.
Første juledag: Kveite. Gode poteter, gulrøtter, pastaskjell (gnocchi), eggesmør (her må det beregnes rikelig). En god tysk Riesling er fint følge. Samt en totimers middagslur. Julas høydepunkt reint kulinarisk. Husk at kveita ikke skal koke, men trekke - i vatn med RIKELIG med salt og eddik og noen laurbærblad. Sitronskiver på fiskestykkene.
Andre juledag: Det er faktisk flere år siden jeg laget det sjøl, men tradisjonen i det Bakksjøske hjem er at man spiser pinnekjøtt. Kålrabistappe med fløte og smør og gode poteter. Og her er øl og akevitt et must, mener jeg. Det har vært tilfeller hvor vi har vært samlet med onkler og tanter og søskenbarn til pinnekjøttlaug, med tilløp til kappeting. Min onkel politimannen har som regel trukket det lengste strået der.
Resten av jula er det ikke stramme regler for, men et løp med annenhver dag fisk og kjøtt er vanlig (i fordøyelsens navn - tunge kjøttmiddager på rad er ikke godt for kroppen!) - og ofte står røkt torsk, kassler, laks og kalkun på menyen resten av jula, samt en dag med rester og koldtbord - man må jo spise opp pålegget man har kjøpt inn i altfor store mengder.
For ved siden av store middager, har vi egentlig bare ett måltid til på juledagene. APB-frokostene. APB? Alt På Bordet. Godt brød, julebrød, rundstykker, egg, syltetøy, gomme, kjøttpålegg, masse oster, kaviar, røykalaks - og modern kommer ofte med rulle og sylte, mens fadern må ha tomatsild. Frokostene varer lenge, man deler brødskiva i fire for å smake på så mye som mulig. Det er mye hygge i disse måltidene.
Desserter, hører jeg du sier. Jada. Vi fordeler riskrem, moltekrem og karamellpudding utover dagene, men i det store og hele har man de før nevnte boksene med småkaker og lefser å gå laus på til kaffen, så søtbehovet blir dekket uansett.
Så kan man mene at det er galskap. Jeg tenker at vi har fri og familien er samla, kanskje flere generasjoner på ett brett. Skal man ikke da kose seg litt ekstra? I tillegg er jo en del julemat svært billig - ribbe, kalkun og lutefisk koster jo nesten ingenting. Maten er ikke hovedsaken i dette sårt tiltrengte avbrekket i den mørkeste tida av året, men den hører så absolutt med som en miljøskapende faktor. Og at noen ting ligger fast gjør at man veit hvordan ting skal gjøres fra år til annet, slik at fokus kan være på hyggelig samvær.
Så kjære leser, det er bare å kopiere opplegget, slik at du har en trygg og god fasit. Dette er velsmurt, vanntett og velfungerende.
A propos velsmurt og velfungerende: Akevitten som er foreslått gjentatte ganger - det er gode grunner til det. Og skulle heller ikke den virke, er det ingen skam med sviskekompott.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar