Kalenderblogg 8: Julemusikk

Og det skjedde i de dager at hele landets kirker fyltes med turnerende artister med egne eller lokale band og kor. Og hadde nå alle artistene dratt hver til sin by, men nei. Alle turnerer det ganske land, samtidig. Og promoterer sine nye juleplater, samtidig.

Dere vet hva som kommer. En raljering. Jeg skal være grinete og sur, og ødelegge julestemninga, tenker du. Tja. Hva kan ødelegge julestemninga mer enn fallerte artisters juleplater? Eller juleplater vi ikke trenger?

Det blir vanskelig å gjøre dette uten å nevne navn. Men i skrivende stund er da Tone Damlis første juleplate ute. Jeg har ikke hørt på den. Men jeg er usikker på om vi trenger den. Altså, det er ikke yrkesforbud her i landet, og kulturpoliti bør vi vel heller ikke ha… eller trenger vi kanskje det? Hvor mange versjoner av “En stjerne skinner i natt” skal spilles inn på plate før det er nok? Jeg mener at verken AC/DC eller Helmut Lotti bør spille inn juleplater.

Aslag Haugen i Hellbillies ble en gang spurt om ikke de skulle lage ei juleplate, og svarte kontant at det hadde de aldri tenkt på, og kom heller aldri til å gjøre, for man trenger bare ei juleplate - Hans Rotmos “Vårres Jul”. Han har kanskje et poeng - sjøl om det er et par viser der som ikke akkurat er barnevennlige heller, så omhandler den alle de verdslige sidene ved jula som vi alle kjenner igjen, samt at den fanger inn forventninger på en måte som få andre har klart. Men nå skal ikke dette bli en anmeldelse av alle gode og dårlige juleplater. For øvrig tror jeg Hellbillies kunne ha klart å lage ei aldeles ålreit juleplate.

Men hva hører jeg på til jul, spør du. Jo: Foruten Rotmo, kan jeg nevne i fleng at jeg får tårer av Sissel Kyrkjebø når hun synger “Mitt hjerte alltid vanker”. Slade sin “Merry Christmas” er på Spotify-lista over juleklassikere. Jeg liker korversjoner av "Det lyser i stille grender", "Deilig er jorden", "Kling no klokka" og de andre faste sangene. Jeg er faktisk ganske lik de fleste andre, sånn sett - utrolig nok, men kanskje litt picky. Den begynner å bli ihjelspilt, men “Fairytale of New York” er ennå en favoritt. Og her må det også være originalen! Og for himmelens skyld: La oss for en gangs skyld slippe norske gjendiktninger. Halvdan Sivertsen, shame on you for å tro at du kunne oversette følgende til norsk:

You're a bum

You're a punk

You're an old slut on junk

Living there almost dead

On a drip in that bed

You scum bag

You maggot

You cheap lousy faggot

Happy Christmas your arse

I pray God It's our last

Jeg er tradisjonsfundamentalist på en del ting i jula.

Jeg husker min barndoms lille julaften-kvelder - altså da vi var blitt litt større enn helt små - , når alt var klart og man satte seg ned om kvelden. Da slo fadern på radioen, og vi hørte på “Kvelden før kvelden”, der programlederen vekslet mellom å snakke med nordmenn som feiret jul i utlandet eller på utradisjonelle steder som Bjørnøya eller radiolinker her og der, spille julemusikk og filosofere litt over stort og smått. I dette programmet gikk de samme låtene igjen. “Lille Jensen”, “Julekveld i skogen”, “Julekveldsvisa” - og sjølsagt Jussi Björlings “O Helga natt”. Det er egentlig det samme hvem som prøver - ingen kommer i nærheten. Opptaket er skrapende dårlig, men Jussi er referansepunktet. Og siste låt for kvelden, like før midnatt, var alltid Mahalia Jackson sin versjon av “Silent night”. Og merkelig nok ga hennes stemme, malmfull av generasjoners slit på bomullsmarkene, fullstendig mening i kalde og spredt bebygde Nord-Norge på en av de mørkeste dagene i året.

Det er noe med at når ting blir FOR finslepne, for perfekte, for glatte - når det ikke er noen motstand, når musikk ikke krever noe av meg - da har det ingen annen funksjon enn bakgrunnskulisse for meg. Derfor tror jeg ikke Tone Damli sin nye plate havner i hylla mi. For all del, mye er pent å høre på. Men få ting gir meg klump i halsen eller gåsehud (på den rette måten) etter hvert.

Og julekonserter i kirka… jeg har faktisk litt problemer med det og. Det ligger mye penger i det - antall sjeler ganger inngangsprisen ganger turnelengden... Jeg forstår at dette kan være et solid bein å stå på for mange artister. Men da han som jula til dels er til minne om ble voksen, heiv han pengevekslere og folk som drev kjøp og salg ut av templet. Jeg er usikker på om jeg noen gang ville holdt en kirkekonsert. Men jeg ser jo at veldig mange artister gjør dette - flere og flere er julekristne. Jeg venter i spenning på Satyricon eller Dimmu Borgir sin juleturne. Men go easy on the pyro, lads.