Og det skjedde på den dagen da sola hadde størst deklinasjon - altså sto lengst unna den nordlige halvkule. Alle gamle sivilisasjoner markerte denne hendelsen, da de visste at det nå ville bli lysere igjen i 182 dager. Og dette visste de å feire.
I romerriket ble Saturnalia-feiringen innstiftet og formalisert i år 497 FVT. Den foregikk i ei hel uke, fra 17. til 24. desember, til ære for fruktbarhetsguden Saturn. Da var det matorgier, drikkeorgier, stripping, undersåtter og slaver kunne tøyse med sine herrer og mestere, og samfunnet var preget av generell løssluppenhet. Altså omtrent som et gjennomsnittlig julebord.
I nordeuropeiske samfunn ble det feiret jól, og jólablot ble holdt 12. januar - egentlig skulle det være første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv, men man la det til det som på primstaven kalles midtvinterdagen. Det ble spist og drukket godt, til Freyas ære, og alle som eide jord, måtte brygge øl, og man skulle drikke så lenge man hadde øl. Altså omtrent som et gjennomsnittlig julebord.
På 2-300-tallet ble Jesu fødselsdag vedtatt, og siden det var alskens hedenske festskikker rundt vintersolverv allerede, fulgte man mottoet "If you can't beat them, join them!" Så i stedet for å avskaffe festene rundt vintersolverv, sa man at dere kan feire stort sett som før, men nå til minne om Jesu fødsel. Man må anta at den tidlige kristne kirken så det som lite strategisk i sin merkevarebygging å skulle proklamere at lysfestene i de mange europeiske samfunnene måtte avskaffes.
Håkon den gode gjorde det samme i Norge på 900-tallet. De skandinaviske samfunnene fikk fortsette å drikke jól, og vi fikk til og med beholde det urgamle navnet på høytiden - men den måtte flyttes til 25. desember, da resten av Europa holdt jul - eller Kristmesse, som det etter hvert ble på engelsk. Tyskerne ga høytiden navnet Weihnacht, altså vielsesnatt, mens det franske Noël betyr fødsel. Noen engelske sangtekster omtaler likevel Yuletide som navnet på denne tida i desember, noe som viser at høytiden hadde innhold lenge før kirken kuppet den.
Folk får holde jul som de vil. Men som nordlending som er komplett ubrukelig i november og dels desember på grunn av mørket og lavt energinivå, er det først og fremst en lysfest jeg holder. Å vite at nå vokser dagene, og det vil bare bli lysere i et halvt år, og det vil gå enda et par måneder etter det før man merker at kveldene begynner å bli mørke - det er det god grunn til å feire. Uten dette avbrekket i den svarteste vintertida tror jeg ikke samfunnet hadde gått rundt. Produksjonen ville gått på lavt bluss i de fleste bedrifter likevel.
Så ha et godt blot og god jól, alle sammen.
I romerriket ble Saturnalia-feiringen innstiftet og formalisert i år 497 FVT. Den foregikk i ei hel uke, fra 17. til 24. desember, til ære for fruktbarhetsguden Saturn. Da var det matorgier, drikkeorgier, stripping, undersåtter og slaver kunne tøyse med sine herrer og mestere, og samfunnet var preget av generell løssluppenhet. Altså omtrent som et gjennomsnittlig julebord.
I nordeuropeiske samfunn ble det feiret jól, og jólablot ble holdt 12. januar - egentlig skulle det være første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv, men man la det til det som på primstaven kalles midtvinterdagen. Det ble spist og drukket godt, til Freyas ære, og alle som eide jord, måtte brygge øl, og man skulle drikke så lenge man hadde øl. Altså omtrent som et gjennomsnittlig julebord.
På 2-300-tallet ble Jesu fødselsdag vedtatt, og siden det var alskens hedenske festskikker rundt vintersolverv allerede, fulgte man mottoet "If you can't beat them, join them!" Så i stedet for å avskaffe festene rundt vintersolverv, sa man at dere kan feire stort sett som før, men nå til minne om Jesu fødsel. Man må anta at den tidlige kristne kirken så det som lite strategisk i sin merkevarebygging å skulle proklamere at lysfestene i de mange europeiske samfunnene måtte avskaffes.
Håkon den gode gjorde det samme i Norge på 900-tallet. De skandinaviske samfunnene fikk fortsette å drikke jól, og vi fikk til og med beholde det urgamle navnet på høytiden - men den måtte flyttes til 25. desember, da resten av Europa holdt jul - eller Kristmesse, som det etter hvert ble på engelsk. Tyskerne ga høytiden navnet Weihnacht, altså vielsesnatt, mens det franske Noël betyr fødsel. Noen engelske sangtekster omtaler likevel Yuletide som navnet på denne tida i desember, noe som viser at høytiden hadde innhold lenge før kirken kuppet den.
Folk får holde jul som de vil. Men som nordlending som er komplett ubrukelig i november og dels desember på grunn av mørket og lavt energinivå, er det først og fremst en lysfest jeg holder. Å vite at nå vokser dagene, og det vil bare bli lysere i et halvt år, og det vil gå enda et par måneder etter det før man merker at kveldene begynner å bli mørke - det er det god grunn til å feire. Uten dette avbrekket i den svarteste vintertida tror jeg ikke samfunnet hadde gått rundt. Produksjonen ville gått på lavt bluss i de fleste bedrifter likevel.
Så ha et godt blot og god jól, alle sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar