Og det skjedde i de dager at det begått massedrap, og likene ble anbragt i millioner av hjem verden over, pyntet og sunget sanger for og danset rundt. Man kan endog med et visst belegg påstå at man utrydder flere arter med den absurde handlingen det er å ta et tre inn i huset. Jeg kommer tilbake til det.
Når jeg nå sitter her med et rekordtidlig pynta tre i stua, tenkte jeg at jeg skulle være litt juletrepoliti. Det er nemlig regler for hvordan juletrær skal være. I hvert fall i mitt hus. Jeg kommer neppe noen gang til å tiltro juletreanskaffelsesoppgaven til noen andre. Her trer nemlig min OCD for symmetri inn: Juletreet skal være kjegleformet.
Jeg har sett mye nitrist rundt omkring hos juletreselgere. Og i heimer jeg har besøkt. Jeg har da tenkt: Har disse trærne blitt hugget i rein medynk?? Tror juletreselgere (og -kjøpere, i noen tilfeller) at stygge smågraner blir triste hvis de ikke blir hogd som juletrær? Dakar grana, du må vel få være med på torget du og, sjøl om du sikkert blir stående igjen til slutt... Hva slags selvfølelse skulle DET i så fall gi pjusket?
Nei, grana - jeg har aldri tatt sjansen på furu, sjøl om jeg liker tanken - skal være kjegleformet og symmetrisk. Ferdig med det. Den skal være tett og ha masse greiner, så det tar mye pynt. Når plassen tillater det, skal det være over to meter høgt, slik at vi med rette kan synge "og høyt i toppen den blanke stjerne". Fadern legger forresten sin ære i det hvert år - det skal ikke være mange millimeter mellom stjerna og taket.
Det skal være stjerne med lys i, og ikke spir eller noe ninjavåpen-lignende greier. Jeg har to lyssett på, for såpass må det være.
Når så lysene er kommet på, er det tid for annen pynt. Og her får ungene helt fritt spillerom med hensyn til hva og hvor mye. Jeg liker blandingen av pepperkaker, juleverkstedprodukter, engler, kuler og bjeller, småpakker og gullepler, snøfnugg og stjerner - og gullkonglene mine som er arvegods. Noe av julepynten har jo verdi - både affeksjon og kulturhistorie kan knyttes til noen av tingene, og de SKAL opp på treet. Men resten har jeg overlatt helt til barna.
Men når skal juletreet pyntes? Her må man gjøre tilpasninger både med hensyn til livsfase og logistikk. Da ungene var små, tok jeg inn juletreet seint om kvelden, etter at de var lagt. Slik var det da jeg var liten - jeg la meg til et hus i noe kaos, med vaskebøtter og bakst og ribbekrydring og støvtørking og pynting på gang - og sto opp til et magisk rom med skåler med nøtter og snop her og der, enda flere nisser overalt, julebladene på et lite bord i en krok - og så juletreet. Symmetrisk, kjegleformet, stjerna helt i taket, all den gamle pynten på - og noe nytt hvert år. Mine barn har også hatt slike julaftenmorgener. Men etter hvert blir de jo store, og da får de oppgaver og blir inkludert i stell og forberedelser.
Som regel pyntes juletreet lille julaften, men det kan jo komme an på om man skal reise bort eller ikke. Noen syns også det er ekstra koselig med å ha juletre litt lenge, og pynter det tidligere bare av den grunn. Som juletrepoliti ser vi gjennom fingrene med denne praksisen.
Jada, jeg har arvet min kritiske sans når det gjelder juletrær. Men jeg tror også at dette går lenger bak i tid. Min farfar skal visstnok et år ha laga sitt eget juletre. Gran var ikke så vanlig i Nordland før, og juletrær var sikkert dyre. Uansett, han gikk og fant seg en hesjestaur, og bora hull i den hele veien. Så gikk han opp i lia og skar einerkvister i ulik lengde, og stakk inn i hullene. Visstnok ble resultatet svært bra.
Fadern og jeg måtte et år ut på lille julaften og finne et nytt tre - det han hadde kjøpt noen dager i forveien, drysset så fælt da vi skulle ta det inn, at det var uaktuelt å bruke. Det var en meter snø, men vi trodde det skulle bli en rask tur, så vi tok ikke med ski. Vi vasset i snø til hofta nesten helt til fjells før vi fant et vi var fornøyde med. Det nordnorske ordet "grynnje" bør egentlig inn i norsk dagligtale for akkurat det - å vasse i djup snø (som forresten heter SNY).
Så når det gjelder juletreet, føler jeg meg som en tradisjonsbærer. Og plast eller ikke? Tja. Det hadde vært greit og økonomisk og tidsbesparende og trygt og alt det der med plast. Man veit at det er fint, ryr ikke, og det er en engangsinvestering (400 kroner for ei skarve gran syns jeg er drøyt). Men enn så lenge tar jeg den vanvittige tyske tradisjonen fra 1500-tallet helt ut og kjøper ekte vare.
Men bør vi egentlig det? Jeg har jo lest at i Amazonas har hvert tre sine dyrearter som lever bare der. Og i et forsøk i Holtålen, gasset man noen furutrær oppe på ei myr, og undersøkte insektene som falt ned. De fant noen som var nye for vitenskapen. Så med tanke på at et juletre har ca ti tusen smådyr i seg, bedriver vi kanskje masseutryddelse i jula... av ukjente arter?
Velvel. Skal man tenke sånn, blir man vel galere enn man behøver å være. Det holder lenge med å drasse et svært tre inn i et nylig reinvaska hus.
Når jeg nå sitter her med et rekordtidlig pynta tre i stua, tenkte jeg at jeg skulle være litt juletrepoliti. Det er nemlig regler for hvordan juletrær skal være. I hvert fall i mitt hus. Jeg kommer neppe noen gang til å tiltro juletreanskaffelsesoppgaven til noen andre. Her trer nemlig min OCD for symmetri inn: Juletreet skal være kjegleformet.
Jeg har sett mye nitrist rundt omkring hos juletreselgere. Og i heimer jeg har besøkt. Jeg har da tenkt: Har disse trærne blitt hugget i rein medynk?? Tror juletreselgere (og -kjøpere, i noen tilfeller) at stygge smågraner blir triste hvis de ikke blir hogd som juletrær? Dakar grana, du må vel få være med på torget du og, sjøl om du sikkert blir stående igjen til slutt... Hva slags selvfølelse skulle DET i så fall gi pjusket?
Nei, grana - jeg har aldri tatt sjansen på furu, sjøl om jeg liker tanken - skal være kjegleformet og symmetrisk. Ferdig med det. Den skal være tett og ha masse greiner, så det tar mye pynt. Når plassen tillater det, skal det være over to meter høgt, slik at vi med rette kan synge "og høyt i toppen den blanke stjerne". Fadern legger forresten sin ære i det hvert år - det skal ikke være mange millimeter mellom stjerna og taket.
Det skal være stjerne med lys i, og ikke spir eller noe ninjavåpen-lignende greier. Jeg har to lyssett på, for såpass må det være.
Når så lysene er kommet på, er det tid for annen pynt. Og her får ungene helt fritt spillerom med hensyn til hva og hvor mye. Jeg liker blandingen av pepperkaker, juleverkstedprodukter, engler, kuler og bjeller, småpakker og gullepler, snøfnugg og stjerner - og gullkonglene mine som er arvegods. Noe av julepynten har jo verdi - både affeksjon og kulturhistorie kan knyttes til noen av tingene, og de SKAL opp på treet. Men resten har jeg overlatt helt til barna.
Men når skal juletreet pyntes? Her må man gjøre tilpasninger både med hensyn til livsfase og logistikk. Da ungene var små, tok jeg inn juletreet seint om kvelden, etter at de var lagt. Slik var det da jeg var liten - jeg la meg til et hus i noe kaos, med vaskebøtter og bakst og ribbekrydring og støvtørking og pynting på gang - og sto opp til et magisk rom med skåler med nøtter og snop her og der, enda flere nisser overalt, julebladene på et lite bord i en krok - og så juletreet. Symmetrisk, kjegleformet, stjerna helt i taket, all den gamle pynten på - og noe nytt hvert år. Mine barn har også hatt slike julaftenmorgener. Men etter hvert blir de jo store, og da får de oppgaver og blir inkludert i stell og forberedelser.
Som regel pyntes juletreet lille julaften, men det kan jo komme an på om man skal reise bort eller ikke. Noen syns også det er ekstra koselig med å ha juletre litt lenge, og pynter det tidligere bare av den grunn. Som juletrepoliti ser vi gjennom fingrene med denne praksisen.
Jada, jeg har arvet min kritiske sans når det gjelder juletrær. Men jeg tror også at dette går lenger bak i tid. Min farfar skal visstnok et år ha laga sitt eget juletre. Gran var ikke så vanlig i Nordland før, og juletrær var sikkert dyre. Uansett, han gikk og fant seg en hesjestaur, og bora hull i den hele veien. Så gikk han opp i lia og skar einerkvister i ulik lengde, og stakk inn i hullene. Visstnok ble resultatet svært bra.
Fadern og jeg måtte et år ut på lille julaften og finne et nytt tre - det han hadde kjøpt noen dager i forveien, drysset så fælt da vi skulle ta det inn, at det var uaktuelt å bruke. Det var en meter snø, men vi trodde det skulle bli en rask tur, så vi tok ikke med ski. Vi vasset i snø til hofta nesten helt til fjells før vi fant et vi var fornøyde med. Det nordnorske ordet "grynnje" bør egentlig inn i norsk dagligtale for akkurat det - å vasse i djup snø (som forresten heter SNY).
Så når det gjelder juletreet, føler jeg meg som en tradisjonsbærer. Og plast eller ikke? Tja. Det hadde vært greit og økonomisk og tidsbesparende og trygt og alt det der med plast. Man veit at det er fint, ryr ikke, og det er en engangsinvestering (400 kroner for ei skarve gran syns jeg er drøyt). Men enn så lenge tar jeg den vanvittige tyske tradisjonen fra 1500-tallet helt ut og kjøper ekte vare.
Men bør vi egentlig det? Jeg har jo lest at i Amazonas har hvert tre sine dyrearter som lever bare der. Og i et forsøk i Holtålen, gasset man noen furutrær oppe på ei myr, og undersøkte insektene som falt ned. De fant noen som var nye for vitenskapen. Så med tanke på at et juletre har ca ti tusen smådyr i seg, bedriver vi kanskje masseutryddelse i jula... av ukjente arter?
Velvel. Skal man tenke sånn, blir man vel galere enn man behøver å være. Det holder lenge med å drasse et svært tre inn i et nylig reinvaska hus.
Artig å lese bloggen deres! GOD jul :) Vivi
SvarSlett